Kowá:nen ate’nienténhtshera, kowá:nen watonhnháhere ne K1037 aorihwà:ke
Tsi Joe Delaronde, shaià:ta nen’ nè:’e ne wísk nihá:ti thonatierénhton thontá:tis ne K1037 Radio nonkwá:ti shontontenhniseratié:renhte’ wa’tewaterihwaré:ni’ Enhníska 30, 1981 nitiohserò:ten, sahrehiahrà:seron’ tsi niiohtòn:ne ne tsi tetkatástha shihoió’te, sahrehià:ra’ne énska iokwèn:rare néne rao’nikòn:rakon tiora’nentá:kon tsi nikarì:wes shihoió’tens. Olivier Cadotte The Eastern Door
Tsi Joe Delaronde, shaià:ta ne wísk nihá:ti thonatierénhton thontá:tis ne K1037 Radio shontontáhsawen’ne Enhníska 30, 1981 nitiohserò:ten, sahrehiahrà:seron’ tsi niiohtòn:ne ne tsi tekatástha shihoió’te, sahrehià:ra’ne énska iokwèn:rare néne rao’nikòn:rakon tiora’nentá:kon tsi nikarì:wes shihoió’tens.
Sewahsón:ta ohnà:ken ne tsi niká:ien tionatierénhton tewa’á:raton ronatswà:ton néne Delaronde owerà:ke rothrorià:ton ne 1984 nitiohserò:ten, sha’thakháhsi’ tsi rétio tsi tekatástha tánon tsi Kateri Memorial Hospital Center roió’tehkwe.
Tsi tetehshakotisniè:tha iahà:rawe’ nahoió’ten, tsi ó:nen wahothón:te’ne’ ónhkak thonwèn:nonks tho énska ne tsi nitkanakténion nitioienhtáhkwen.
“Tom Two Rivers-kénha nen’ nè:’e. Wahèn:ron’, “Nek í:kehre akonhró:ri’, niá:wen. Akweriahsakonhkó:wa nonkwá:ti nitiawé:non. 25 niiohserá:ke nikarì:wes iah tho tewa’á:raton tsi thonatswà:ton thiewaké:non, tánon kwah tho ní:tsi wa’káttoke’ tsi ní:tsi tóka’ eh ítkeskwe tsi thonatswà:ton,” wahèn:ron’ Delaronde.
“Ken’ ì:res rón:kwe néne iah nonwén:ton thahakwé:ni’ eh ià:re tsi rontswa’táhkhwa tánon ahaterò:roke’ tsi ronatswà:ton, tánon neh shitkahá:wi, ne orihwí:io, Ohsahrhè:’on nonkwá:ti thonatswa’tòn:ne.”
Thí:ken iokwèn:rare waho’nikonhráta’ tsi niiorihowá:nen ne rétio ne kanakeráhsera akorihwà:ke, tánon tsi niiorihowá:nen tsi ní:tsi ratika’én:ions ne Kahnawa’kehró:non tsi iónhnhe, eh ratiia’tarátie tsi niká:ien iah tehatikwénies eh iahontatià:thewe’ kátke nó:nen kanakeráhsera othé:nen kowá:nen nihotiià:tawens.
Saionkwana’tón:ha’se thí:ken á:re’ sha’konwentahéhrha’se tsi 45 niiohserá:ke wa’kaié:rite’ ne tsi tekatástha Tiotierénhton shítken, tsi iawe’tatshà:ni nihá:ti neh nón:we rotiió’tehkwe wahatikwátho’ tewaterihwareniésne tánon tahontewennáta’, eh karátie é:so takaiá:ken’ne’ nehiahráhtshera tánon wehiahrahtsherí:ios na’arà:ke tánon nowerà:ke shiwatátie kí:ken kanó:ron tewaterihwarénies.
“Kwah tsi ní:ioht ne kowá:nen watonhnháhere kèn:ne, é:so rá:ti rotikonhsaiehsòn:ne tsi tahonataweia’tonhátie. Kwah akwé:kon tehotitsísto tsi shón:nes rétio tsi tekatástha nonkwá:ti. Nek enhsatkáhtho’ tsi nia’té:kon tahonnehiahrà:sere,” wa’è:ron’ Jeci Tekentenhawíhtha Goodleaf, owerà:ke shitiontá:tis ne K1037 nonkwá:ti sha’té:kon niiohserá:ke iokwenhraróntie.
Goodleaf wa’è:ron tsi karì:wes thonatia’tarohròn:ne ne ken’ ní:ioht, tsi iotkà:te wa’konwatonhnhahéhrha’se’ tsi iotiahià:ksero’kte tóka’ni tsi náhe shikowá:nen ne COVID-19 kahnhratarí:nes, eh na’oià:tawen ne tekatástha 40 sha’kaié:rite’ ne 2021 nitiohserò:ten.
“Iorihowá:nen wa’onkwá:ton’se tsi ón:ton ken’ na’akhiié:ra’se akwé:kon nòn:wa iohserá:te,” wa’è:ron’ Goodlead.
Delaronde kahsòn:ne ne kawennaié:nas tonsahá:ta’ne Tiotierénhton tkèn:ne tánon Tekeníhaton shítken, tsi nikarì:wes shiwatátie énska teioterihwahsonterákwen skátne ne Tetewahthá:ren raononkwe’ta’shòn:’a thontá:tiskwe tsi niiohseré:sons: Lou Ann Stacey, Ross Montour, Peggy Mayo-Standup, Kenneth Deer, Arlene Jacobs, tánon Herb Rice.
“Wakatera’swí:io, áse’ kenh eh ní:ioht tsi ní:ioht ne tékeni teiokahkwèn:tonte aiakohonwì:sere’. É:so iohserá:ke iokwenhrá:ron eh ontió’ten’, tánon nek kwah í:ken tsi wakon’wéskwani,” wahèn:ron’ Delaronde.
É:so tsi wahoneriahsaná:wenhte’ tetsá:ron ne Delaronde tánon Goodleaf tsi wahshakotí:ken’ é:so rá:ti ne ó:ia na’teiohténion tsi ronnónhnhe ne kaná:takon tsi nahò:tenk ronaterihón:tahkwe rétio tsi tekatástha nonkwá:ti, iaweronhátien to nikaio’ténhseras.
“É:so rá:ti thonataweia’tòn:ne. Wahonte’nién:ten’. Tohkára nihá:ti wahonnì:ron’ “iah ì:’i tewaká:wen kí:ken,” tóka’ni iah tehotiianerenstén:ni. Nek tsi ótia’ke tó:kenske ionsahontahsónteren’, tánon wahshé:ken’ tohkára nihá:ti rotiianerenstén:ni tsi rotiió’te ne Kahnawà:ke nonkwá:ti tahontáweia’te tsi kahnhokahrón:ton Tiotierénhton shítken,” wahèn:ron’ Delaronde.
“É:so tsi onke’nikonhranehrá:ko’ tsi onkwathón:te’ne ka’ nón:we nihón:nes ó:nen, ohnà:ken shahotiió’ten’ ne kèn:’en,” wa’è:ron’ Goodleaf.
Tsi é:so rá:ti ok ní:tsi shihontsterístha ne kén:tho tsi niiohseré:sons, Goodleaf wa’è:ron’ tsi iah thiehontenniéhtha ne iontathonkarawístha ora’wísta, khé:ken ratirákwas aontahshakotì:nonke’ thikawenní:io ónhkak nonwén:ton ok ní:tsi iakotsteríston skátne ne K1037 ne tsi niiohseré:sons.
Kahnawà:ke Survival School ronterihwaiénstha shakohretsá:rons tánon shakonenhrón:nis Brandon Bordeau wa’tharihwa’será:ko’ kí:ken, tahatáweia’te tewaterihwareniésne Tiotierénhton shítken.
Ne ó:ni karì:wes shihoteríhonte atonhwentsaktóntie rontswà:tha shakothró:ris tewaterihwareniésne, nek 17 nithoién:tahkwe’ shahonwate’shén:non’ ne rontswà:tha ahshakothró:ri’ tewaterihwareniésne shihaterihwaiénstha ne NOVA Career Centre nonkwá:ti. Jessica Oesterreich, eh nón:we tiakoterihwaiénston ó:ni, eh nón:we tsi tekatástha wa’akoió’ten’ tánon wahonwarihwanón:ton’se tóka’ ì:rehre othé:nen ahoió’ten’ eh nón:we.
“Tha’katierénstsi’, Lance Delisle tahatáweia’te akenónhskon, tánon wahèn:ron’, “He, oh nihsatiéhrha?” Tho nón:we wa’tia’tató:ken’ne’. Tánon ken’ nón:we tsítewes ó:nen, é:so iohserá:ke ohnà:ken,” wahèn:ron’ Bordeau.
“Énska ne thí:ken iotenatanehrákwaht í:ken ne kén:tho néne sehsehià:ra’s, tánon entà:’on ensa’nikonhraién:ta’ne tsi kakowá:nen iakawehià:rons ne kí:ken. Ken’ nón:we enieia’tató:ken’ne ne ionteweiennón:nis, ken’ nón:we iontehià:rons ne ionteweiennón:nis, tánon ken’ nón:we ne tho nitiakótte tsi ionteweiennón:nis ieweientéhta’s tsi ní:tsi eniekon’tsherihá:ren’ tsi niiakoio’tenhserò:ten.”
Goodleaf tánon Delaronde wahnì:ron’ tsi í:io tsi nikahá:wi ne a’arà:ke wathná:ware, tsi nahò:ten ia’tenkaia’take’tó:ten’ ne K1037 ne ki’ nèn:’e nè:’e tsi tio’nikonhrakontáhkwen ne kanakeráhsera aorihwa’shòn:’a, Kanien’kéha owén:na ionteweienstáhkhwa, tánon tsi nè:’e ionte’nikonhrorià:tha ne kanatakonhró:non,
Sign up for email updates from The Eastern Door
“Ratinónstats tsi niionkwarihò:ten, ratinónstats tsi nitewawennò:ten, tánon ratinónstats tsi nahò:ten karihwanákere ne onkwanakerahserá:kon. Tánon í:kehre nè:’e tiorì:wa tsi ieiotkontáhkwen enhonatenro’shén:take’ skátne ne tsi nikahá:wis aorihwa’shòn:’a, khó:ni tsi í:io nòn:wa nikahá:wi a’arà:ke nonkwá:ti rontswà:tha tehatihtháhrha ne naterihwatie’nì:ke,” wahèn:ron’ Bordeau.
Iaweronhátien nahò:ten ó:ia tá:we, kwah iah teio’nikónhrhenht 45 niiohserá:ke í:ken ne tsi tekatástha aorihwà:ke.
“Nè:’e ne naonhà:’a tewakathahinonhtsherí:io tsi kónhnhe,” wahèn:ron’ Delaronde.
Translated by: Karonhí:io Delaronde

