Sahawisó:ko’ Arquette tehowennanetáhkwen, Translated by Sahawisó:ko’ Arquette
“Wa’téktahste’ tsi nitsawénhserons’,” wa’ì:ron’ ne Stacey Pepin né:ne Kanehsata’kehró:non. Tsi í:iente’ ohén:ton na’kanónhsati ne New Chancellor Day Hall, tsi nó:nwe Mcgill tsi ionterihwaienstahkhwa’kó:wa Faculty of Law ronterihwahtentià:tha’. Skáhere’ ne 125 niioserá:ke nitió:ien ne kanónhsa’. “Onkwátia’ke tóka’ ni’ akwé:kon tsi niiátion, teionkwatahstonhátie’ tsi nitsawénhserons. Aionkwaterièn:tarake’ khòn:ni’ ne iáhten tó:ske tsi tión:nis takaténion tsi nonkwá:ti ne ioiánere’.”
Pepin ieia’tarátie’ ne wísk nihá:ti Kanien’kehá:ka ronterihwaiénstha’ ne McGill tsi ionterihwaienstahkhwa’kó:wa rotirihwaió’te’ ahotihiatonhseraién:ta’ne’ ne tahatirihwakehnháhseke’. Nè:’e ne Kanehsata’kehró:non Brandon Bonspiel, tánon’ ne Kahnawa’kehró:non ne Taylor Goodleaf, Emily Jocks, tánon’ Brandon Montour. Tóka’ enhshé:ken’ tsi katsiserahòn:tsi tehonatkahrháhnhen, énhsehre’k tóka’ ratihsennowá:nen’s teierihwahkéhnhas tsi ionterihwaienstáhkhwa’ tahotikè:tohte’.
“É:so wa’tewatté:ni’ tsi kèn:’en tá:ke’, shé:kon ostón:ha wakenehrakò:’on tsi ken’ nà:tiere’,” wa’ì:ron’ ne Goodleaf. Shitióhsere’ taiontáhsawen’ McGill Law tsi ó:nen teiakotohétston ne undergradute tánon’ master’s degree. “É:so tsi tetiattíhen tsi ní:tsi ronaterihwahtentià:ton ne kèn:’en. Ioiánere’ tsi ní:ioht tsi McGill ronwatiia’tarakwenniónkwen ne thihonnonkwe’taténion. Iah nek té:ken tsi aktè:shon nón:we nithoné:non, nek tsi iah sha’tethotí:ien té:ken ò:ni’. Tiótkon nia’té:kon wakeweientehta’onhátie’ ne tsi ní:ioht tsi tehonatohetstánion ne ó:ia’ onkwe’shòn:’a.”
Kowá:nen tsi ahatirá:ko’ ne raotirihwà:ke ne wísk nihá:ti ne Kanien’kehá:ka ne McGill ahonterì:waienste’. Tethotiniatariià:kon’ se’ tsi thonterihwaienstáhkhwa’.
É:so tsi tehonwatiia’toréhton ne McGill ne tsi nihshakotiierà:se’ tsi náhe’ nonkwehón:we ronterihwaiénstha’ nok raotinakerahsera’shòn:’a. Nok nakwáh ken’ nahè:’a karì:wes sha’tehorì:wate’ ne Kanien’kehá:ka ka’nisténhsera’ tsi rotirihwahserón:ni ahonnó’kwate’ tsi nón: ontié:ren’k ieia’tatárion.
“Shé:kon tewakerihó:ron,” wa’ì:ron’ ne Goodleaf. “Iah orihwí:io tekheión:nis ne McGill.”
Bonspiel ò:ni’ waharihwanòn:we’ne’. Rá:ton tsi wentó:re ia’taiakorihwaién:ta’se’ aionterì:waienste’ tsi ionterihwaienstáhkhwa’ né:ne iakokaronnià:thahkwe’ ne raonakeráhsera’. Ne raónha raorihwà:ke, tsi McGill rateweiénstha’ taharihwakehnháhseke’ iah se’ ne tekén:ton’s tóka’ ken akahétkenhte’ tsi ronkwehón:we.
“Tóka’ enwakate’shennaién:ta’ne’ nakatatia’takéhnha’ nok akheia’takéhnha’ nakenakeráhsera’, tho ki’ néntiere’. Nek tsi kwató:ken nahò:ten’ orihwí:io tsi iah nonwén:ton ohnà:ken thá:kehte’ tsi kerihwanorónhstha’,” wahèn:ron’ ne Bonspiel. “Wakaterièn:tare’ tsi ohén:ton tóka’ shí:ken 1923 naiohsero’ténhake’ tánon’ iah 2023 teiohserò:ten’, é:so nahò:ten’ iah thaón:ton’ kèn:’en aiakwè:nehste’ nahò:ten’ iakwanorónhstha’. Nek tsi kwah ó:nen’k, enkkwé:ni’ akè:nehste’ kwah tsi nikonhnhò:ten’ ne kí:ken tsi ionterihwaienstáhkhwa’. Arenhátien tóka’ iah kwah orihwí:io tekheión:nis.”
Tsi ní:tsi Bonspiel tehakà:nere’ tsi rateweiénstha’ enwá:ton’ ne èn:ratste’ ne karihwí:io’s ahaterihwahténtia’te’ ne raonakerahserá:kon khò:ni’ nákte nón:.
“Tóka’ enkkwé:ni’ á:katste’ kí:ken tsi katerihwaiénstha’ ne iá:kewe’ ne ó:ia tetionáktane’, tóka’ enkkwé:ni’ othé:nen takté:ni’ tsi nonkwá:ti ne ioiánere’, kwah ki’ tho néntiere’,” wahèn:ron’.
Kí: ontohserohetstánion’ wa’tewatté:ni’ tsi ionterihwaienstáhkhwa’ tsi nahò:ten’ wa’tewatonhóntsohwe’, wahonnì:ron’ ne kanèn:ra’.
“Akenèn:ra’ taiakwatié:renhte’ ne ó:nen’k tsi wa’akwatéweienste’ ne Indigenous Legal traditions,” waha’nikonhraién:tahste’ ne Montour. 2022 shiiohserò:ten’ tahatáhsawen McGill Law tánon’ teiahia’khserá:ke niió:re tenhatóhetste’. Tontáhsawen’ ó:nen’k tsi nè:’e eniontéweienste’ ase’kén Call to Action 28 of the Truth and Reconciliation Commission final report. Tsi náhe shitiotáhsawe’, Montour wahèn:ron’ tsi iorihowá:nen’s wa’tewatté:ni’ tsi ní:tsi Onkwehón:we tehonatawénrie’ ne McGill Law nón:we. Tetsá:ron ne ronteweiénstha’ tánon’ ne rotiió’te’ raotirihwà:ke.
“Ionkwanenhrí:io ne Indigenous Law Association – nòn:wa iohserá:te 10,000 nikahwístake wa’akhihwistarò:rokhse’ ne Native Montreal. Nok shitióhsere’ 15,000 nikahwístake wa’akhihwistarò:rokhse’ ne Indian Residential School Survivors Society,” wahèn:ron’ ne Montour. Wa’tharihwáhthe’te’ tsi ionterihwaienstáhkhwa’ rotirihwahserón:ni ahonwatinaktóthahse’ nonkwehón:we ne New Chancellor Day Hall nón:we. Tho nón: enwá:ton’ thotí:ien ienhón:ne’ tánon’ thiká:te’ nahò:ten’ ahontia’tarò:roke’ skátne nonkwehón:we ronterihwaiénstha’.
“Í:kehre’ tsi kwah í:ken tsi iorihowá:nen,” wahèn:ron’ ne Montour. “Wakatshennón:ni tánon’ tewakhsteríhens taontá:ke’ nó:nen tenkatóhetste’ nakatkáhtho’ nahò:ten’ ó:ia’ enhonterihwahténtia’te’ tahonwatirihwáhsniese’ nonkwehón:we ronterihwaiénstha’.”
Kanéka tekarihwahséhton tsi é:so tsi wentó:re’ aiontéweienste’ nok taiontóhetste’ naiakahiatonhseraién:ta’ne’ ne taierihwakehnháhseke. Akwé:kon tsi nihá:ti ne Kanien’kehá:ka ronterihwaiénstha’ ne McGill Law, iorihowá:nen tsi tetsarónhkwen nonkwá: rononkwè:taien tahonwatirihwáhsnise’ tsi ionterihwaienstáhkhwa’ nón:we tánon’ nákte nón: oh naiá:wen’ iaonsahontahsónteren’ tsi ronteweiénstha’.
“Kwah í:kehre’ ne tkaia’takwe’ní:io tsi nisanonhtonnionhtsherò:ten’, ne ki’ ò:ni’ akì:ron’ tsi iorihowá:nen ne tho náhsiere’ tsi nahò:ten’ entkáhawe’ ne skén:nen ahsanonhtonniónheke’, ienwatkón:tahkwe’ aiesaia’takéhnha’,” wa’ì:ron’ ne Jocks. “Í:kehre tho ní:itsi wa’kkwé:ni’ ó:nen ken’ niió:re í:ke’. Iorihowá:nen aonsakahtén:ti’, nok akhwá:tsire aiakwè:sheke’, ne átste iatiá:ken’ne’. Akwé:kon ne ensaia’takéhnha’ ne skén:nen ahsanonhtonniónheke’. Nek tsi ne ò:ni’ ensaia’takéhnha’ ne takaté:ni’ tsi ní:tsi tehsia’toréhtha’ tsi sateweiénstha’. Iah nek téhsehre’ law school ahsanonhtónnionhwe’.”
Jocks tánon’ Bonspiel sahnehià:ra’ne’ énska’k ó:nen’k tsi tóhkara nihá:ti skátne wahotiió’ten’ ne kaio’tenhserakwe’ní:io tánon’ tetsá:ron ne sha’té:ioht tsi ronentorà:se’ tánon’ tehoti’nikónhrhare’ ne raotiio’ténhsera’. Wahotiia’takéhnha’ tsi ón:ton’ wahontateri’wanón:tonhse’ ne kaio’ténhsera’ aorihwà:ke tahontaterihwáhsniese’.
Wahèn:ron’ ne Bonspiel, “Ion’wesénhne’ tsi ionkwaterièn:tare’ tsi eniakwaten’nikonhró:ri’ nó:nen eniakwatkennísa’.” Wa’tharihwáhthe’te’ tsi tehonáthneren ne Onkwehón:we ronterihwaiénstha’ we’néhstha’ tsi shahotirì:wa í:ken.
“Wísk khók niiátion ne kèn:’en, nek tsi sénha kó:wanen kí:ken tsi tionkwatenróhon tsi ní:ioht ne wísk nihá:ti Kanien’kehá:ka.”
Arenhátien tóka’ wén:tore’ ne aiontéweienste’ ne taierihwakehnháhseke’, tho ò:ni’ niiako’nikonhrò:ten’ ne Goodleaf tsi ní:ioht ne skátne ronterihwaiénstha’. Ión:ton tsi thonatenróhon ne iakoia’tekehnhà:’on ne skén:nen aionnonhtonniónheke’.
“Kattó:ka’s naiontéweienste’ ne taierihwakehnháhseke’ tsi shí:ken ní:ioht ne teionien’kwatá:se’ satorihátie’. Ó:nen’k tsi ienhsatkón:tahkwe’, nè:’e tsi ne sénha ensaia’tanónhstate’,” wa’ì:ron’.
“Né:ne tiotierénhton semester kwah eniónttoke’ tsi ní:ioht tóka’ iakentón:nis. Iah thé:nen tekheienteríhahkwe’ kí:ken kaié:ri niionkwè:take nohén:ton ken’ shà:kewe’. Tionkwatenróhon ki’,” wa’ì:ron’. “É:so rá:ti wakatenro’serón:ni ne ó:ia nihotirihò:ten’s nok ó:ia naho’tèn:shon ne tehonatohetstánion. Kwah í:ken tsi wakenehrakò:’on tsi tsi niió:re tsi ón:kwe teiakwatatkénhserons. Kwah se’ ken teionkwaienawà:kon – ase’kén é:so tsi wentó:re’. Sénha watié:sen taiakwataterihwásniese’.”
Shaià:ta ne tsi ionterihwaienstáhkhwa’ rotiio’ténion ne Aaron Mills tehshakotka’wén:ni ne aontahonatenróhake’ nok tahshakorihwáhsniese’. Rotsha’káhnha Couchiching nithawé:non. Mills raianerenhseraienté:ri ne Ronatsha’káhnha nihotiianerenhserò:ten’s.
“Ionkerihonnién:ni nakhsótha’ tánon’ ne ken’ nihá:ti thihatí:te’ ne thotí:ien nentiè:ke Manitoba nithoné:non. Tánon’ kerihwatshénrie’s tsi ní:tsi ne aontákhawe’ nahonwatirihonnienníhseke’ ne kèn:’en.
É:so rá:ti ne Onkwehón:we thatíhas ne raotiianerenhsera’shòn:’a ne Koráhne teierihwakéhnhas tsi ionterihwaiénstahkhwa’,” wahèn:ron’. “Teionkwatonhontsó:ni tsi’k ónhka aiako’nikonraién:ta’ne’ nakwáh aieweientéhta’ne’ ne Onkwehón:we nihotiianerenhserò:ten’s teiotonhontsóhon onkwanerahserakónhshon iaiontáweia’te’. Ó:nen’k tsi enhseweientéhta’ne’ nokara’shòn:’a. Iah akwé:kon, nek tsi thóha akwé:kon tsi nihá:ti thotí:ien ne skátne ionkwaió’te’ ahonte’niakátstate’ tsi teiotonhontsóhon ahseweientéhta’ne’ ne ronátia’ke raotiwén:na’.”
Tsi niká:ien ronnonhtónnion ahontéweienste’ ne tahatirihwakehnháhseke’, Bonspiel rá:ton tsi iah ne tewatié:sen – tánon’ ne kwah tiorì:wa ahsate’nién:ten’ ne tho náhsiere’.
“Enwentoréhake’. Wentó:re’ tsi tiónhnhe’! Wentó:re’ aiontéweienste’ taierihwakehnháhseke’! Akwé:kon wentó:re’! Nó:nen wentó:re’ ne kaio’ténhsera’, tánon’ iah tho tesarihò:ten’ ne tho náhsiere’, onkwehsòn:’a ki’ eniesónnien’ ne tho naonsesa’nikonhò:ten’ne’ ne áhtsha’ ne saio’ténhsera’,” wahèn:ron’. “Sarihwaioha’tskónhak. Tesatawénrie tsi nón: í:ien’s ne tionkwe’taié:ris. Tóka’ enhsatateríhon’ nakò:ren aiesarihónnien’, nia’té:kon nahò:ten’ enhseweientéhta’ne’ ne iah nonwén:ton tesé:ron aiesaweientehtà:’on.”
Né:ne wísk nihá:ti ne Kanien’kehá:ka McGill Law ronteweiénstha’, tehonatonhontsó:ni ahonaterièn:tarake’ ne kanatakonhró:non né:ne thikawenní:io tsi nithotí:ien tsi enwá:ton’ thikawenní:io kátke tenhónthnerenke’ ne raotinèn:ra’.
“Kwahretsá:ron tsi nítson sewaterihwaiénstha’ ne kí:ken sewawennà:note’ ahskwawenní:sake’ ne wísk niiátion ta’ tseià:ta aiekwé:ni’ taietshirihwa’serákwahse’ tóka’ othé:nen ísewehre’ aiesewató:kenhse’,” wahèn:ron’ ne Montour. “Ken’ wa’katatià:thewe’ iah thé:nen tewakaterièn:tarahkwe’, tsi ní:ioht wà:kehre’ iah ónhte tha’teiotonhontsóhon ken’ akè:sheke’. Ó:nen í:kehre’ tsi teiotonhontsóhon ne ken’ akè:sheke’. Tánon’ tewakatonhontsó:ni iakatahsónteren’ ne ken’ akè:sheke’. Kwah nek ne we’néhstha’ tsi thikawení:io ónhka eniekwé:ni’.”
The original version of this article was written in English and appears in the previous week’s issue.
Eve is a reporter with the Eastern Door, and was previously an Editor at the McGill Daily. She has also reported on harm reduction and Indigenous issues for the Montreal Gazette, the Hoser, the Rover, and more.