Sahawisó:ko’ Arquette tehowennanetáhkwen, Translated by Sahawisó:ko’ Arquette
“Wa’téktahste’ tsi nitsawénhserons’,” wa’ì:ron’ ne Stacey Pepin né:ne Kanehsata’kehró:non. Tsi í:iente’ ohén:ton na’kanónhsati ne New Chancellor Day Hall, tsi nó:nwe Mcgill tsi ionterihwaienstahkhwa’kó:wa Faculty of Law ronterihwahtentià:tha’. Skáhere’ ne 125 niioserá:ke nitió:ien ne kanónhsa’. “Onkwátia’ke tóka’ ni’ akwé:kon tsi niiátion, teionkwatahstonhátie’ tsi nitsawénhserons. Aionkwaterièn:tarake’ khòn:ni’ ne iáhten tó:ske tsi tión:nis takaténion tsi nonkwá:ti ne ioiánere’.”
Pepin ieia’tarátie’ ne wísk nihá:ti Kanien’kehá:ka ronterihwaiénstha’ ne McGill tsi ionterihwaienstahkhwa’kó:wa rotirihwaió’te’ ahotihiatonhseraién:ta’ne’ ne tahatirihwakehnháhseke’. Nè:’e ne Kanehsata’kehró:non Brandon Bonspiel, tánon’ ne Kahnawa’kehró:non ne Taylor Goodleaf, Emily Jocks, tánon’ Brandon Montour. Tóka’ enhshé:ken’ tsi katsiserahòn:tsi tehonatkahrháhnhen, énhsehre’k tóka’ ratihsennowá:nen’s teierihwahkéhnhas tsi ionterihwaienstáhkhwa’ tahotikè:tohte’.
“É:so wa’tewatté:ni’ tsi kèn:’en tá:ke’, shé:kon ostón:ha wakenehrakò:’on tsi ken’ nà:tiere’,” wa’ì:ron’ ne Goodleaf. Shitióhsere’ taiontáhsawen’ McGill Law tsi ó:nen teiakotohétston ne undergradute tánon’ master’s degree. “É:so tsi tetiattíhen tsi ní:tsi ronaterihwahtentià:ton ne kèn:’en. Ioiánere’ tsi ní:ioht tsi McGill ronwatiia’tarakwenniónkwen ne thihonnonkwe’taténion. Iah nek té:ken tsi aktè:shon nón:we nithoné:non, nek tsi iah sha’tethotí:ien té:ken ò:ni’. Tiótkon nia’té:kon wakeweientehta’onhátie’ ne tsi ní:ioht tsi tehonatohetstánion ne ó:ia’ onkwe’shòn:’a.”
Kowá:nen tsi ahatirá:ko’ ne raotirihwà:ke ne wísk nihá:ti ne Kanien’kehá:ka ne McGill ahonterì:waienste’. Tethotiniatariià:kon’ se’ tsi thonterihwaienstáhkhwa’.
É:so tsi tehonwatiia’toréhton ne McGill ne tsi nihshakotiierà:se’ tsi náhe’ nonkwehón:we ronterihwaiénstha’ nok raotinakerahsera’shòn:’a. Nok nakwáh ken’ nahè:’a karì:wes sha’tehorì:wate’ ne Kanien’kehá:ka ka’nisténhsera’ tsi rotirihwahserón:ni ahonnó’kwate’ tsi nón: ontié:ren’k ieia’tatárion.
“Shé:kon tewakerihó:ron,” wa’ì:ron’ ne Goodleaf. “Iah orihwí:io tekheión:nis ne McGill.”
Bonspiel ò:ni’ waharihwanòn:we’ne’. Rá:ton tsi wentó:re ia’taiakorihwaién:ta’se’ aionterì:waienste’ tsi ionterihwaienstáhkhwa’ né:ne iakokaronnià:thahkwe’ ne raonakeráhsera’. Ne raónha raorihwà:ke, tsi McGill rateweiénstha’ taharihwakehnháhseke’ iah se’ ne tekén:ton’s tóka’ ken akahétkenhte’ tsi ronkwehón:we.
“Tóka’ enwakate’shennaién:ta’ne’ nakatatia’takéhnha’ nok akheia’takéhnha’ nakenakeráhsera’, tho ki’ néntiere’. Nek tsi kwató:ken nahò:ten’ orihwí:io tsi iah nonwén:ton ohnà:ken thá:kehte’ tsi kerihwanorónhstha’,” wahèn:ron’ ne Bonspiel. “Wakaterièn:tare’ tsi ohén:ton tóka’ shí:ken 1923 naiohsero’ténhake’ tánon’ iah 2023 teiohserò:ten’, é:so nahò:ten’ iah thaón:ton’ kèn:’en aiakwè:nehste’ nahò:ten’ iakwanorónhstha’. Nek tsi kwah ó:nen’k, enkkwé:ni’ akè:nehste’ kwah tsi nikonhnhò:ten’ ne kí:ken tsi ionterihwaienstáhkhwa’. Arenhátien tóka’ iah kwah orihwí:io tekheión:nis.”
Tsi ní:tsi Bonspiel tehakà:nere’ tsi rateweiénstha’ enwá:ton’ ne èn:ratste’ ne karihwí:io’s ahaterihwahténtia’te’ ne raonakerahserá:kon khò:ni’ nákte nón:.
“Tóka’ enkkwé:ni’ á:katste’ kí:ken tsi katerihwaiénstha’ ne iá:kewe’ ne ó:ia tetionáktane’, tóka’ enkkwé:ni’ othé:nen takté:ni’ tsi nonkwá:ti ne ioiánere’, kwah ki’ tho néntiere’,” wahèn:ron’.
Kí: ontohserohetstánion’ wa’tewatté:ni’ tsi ionterihwaienstáhkhwa’ tsi nahò:ten’ wa’tewatonhóntsohwe’, wahonnì:ron’ ne kanèn:ra’.
“Akenèn:ra’ taiakwatié:renhte’ ne ó:nen’k tsi wa’akwatéweienste’ ne Indigenous Legal traditions,” waha’nikonhraién:tahste’ ne Montour. 2022 shiiohserò:ten’ tahatáhsawen McGill Law tánon’ teiahia’khserá:ke niió:re tenhatóhetste’. Tontáhsawen’ ó:nen’k tsi nè:’e eniontéweienste’ ase’kén Call to Action 28 of the Truth and Reconciliation Commission final report. Tsi náhe shitiotáhsawe’, Montour wahèn:ron’ tsi iorihowá:nen’s wa’tewatté:ni’ tsi ní:tsi Onkwehón:we tehonatawénrie’ ne McGill Law nón:we. Tetsá:ron ne ronteweiénstha’ tánon’ ne rotiió’te’ raotirihwà:ke.
“Ionkwanenhrí:io ne Indigenous Law Association – nòn:wa iohserá:te 10,000 nikahwístake wa’akhihwistarò:rokhse’ ne Native Montreal. Nok shitióhsere’ 15,000 nikahwístake wa’akhihwistarò:rokhse’ ne Indian Residential School Survivors Society,” wahèn:ron’ ne Montour. Wa’tharihwáhthe’te’ tsi ionterihwaienstáhkhwa’ rotirihwahserón:ni ahonwatinaktóthahse’ nonkwehón:we ne New Chancellor Day Hall nón:we. Tho nón: enwá:ton’ thotí:ien ienhón:ne’ tánon’ thiká:te’ nahò:ten’ ahontia’tarò:roke’ skátne nonkwehón:we ronterihwaiénstha’.
“Í:kehre’ tsi kwah í:ken tsi iorihowá:nen,” wahèn:ron’ ne Montour. “Wakatshennón:ni tánon’ tewakhsteríhens taontá:ke’ nó:nen tenkatóhetste’ nakatkáhtho’ nahò:ten’ ó:ia’ enhonterihwahténtia’te’ tahonwatirihwáhsniese’ nonkwehón:we ronterihwaiénstha’.”
Kanéka tekarihwahséhton tsi é:so tsi wentó:re’ aiontéweienste’ nok taiontóhetste’ naiakahiatonhseraién:ta’ne’ ne taierihwakehnháhseke. Akwé:kon tsi nihá:ti ne Kanien’kehá:ka ronterihwaiénstha’ ne McGill Law, iorihowá:nen tsi tetsarónhkwen nonkwá: rononkwè:taien tahonwatirihwáhsnise’ tsi ionterihwaienstáhkhwa’ nón:we tánon’ nákte nón: oh naiá:wen’ iaonsahontahsónteren’ tsi ronteweiénstha’.
“Kwah í:kehre’ ne tkaia’takwe’ní:io tsi nisanonhtonnionhtsherò:ten’, ne ki’ ò:ni’ akì:ron’ tsi iorihowá:nen ne tho náhsiere’ tsi nahò:ten’ entkáhawe’ ne skén:nen ahsanonhtonniónheke’, ienwatkón:tahkwe’ aiesaia’takéhnha’,” wa’ì:ron’ ne Jocks. “Í:kehre tho ní:itsi wa’kkwé:ni’ ó:nen ken’ niió:re í:ke’. Iorihowá:nen aonsakahtén:ti’, nok akhwá:tsire aiakwè:sheke’, ne átste iatiá:ken’ne’. Akwé:kon ne ensaia’takéhnha’ ne skén:nen ahsanonhtonniónheke’. Nek tsi ne ò:ni’ ensaia’takéhnha’ ne takaté:ni’ tsi ní:tsi tehsia’toréhtha’ tsi sateweiénstha’. Iah nek téhsehre’ law school ahsanonhtónnionhwe’.”
Jocks tánon’ Bonspiel sahnehià:ra’ne’ énska’k ó:nen’k tsi tóhkara nihá:ti skátne wahotiió’ten’ ne kaio’tenhserakwe’ní:io tánon’ tetsá:ron ne sha’té:ioht tsi ronentorà:se’ tánon’ tehoti’nikónhrhare’ ne raotiio’ténhsera’. Wahotiia’takéhnha’ tsi ón:ton’ wahontateri’wanón:tonhse’ ne kaio’ténhsera’ aorihwà:ke tahontaterihwáhsniese’.
Wahèn:ron’ ne Bonspiel, “Ion’wesénhne’ tsi ionkwaterièn:tare’ tsi eniakwaten’nikonhró:ri’ nó:nen eniakwatkennísa’.” Wa’tharihwáhthe’te’ tsi tehonáthneren ne Onkwehón:we ronterihwaiénstha’ we’néhstha’ tsi shahotirì:wa í:ken.
“Wísk khók niiátion ne kèn:’en, nek tsi sénha kó:wanen kí:ken tsi tionkwatenróhon tsi ní:ioht ne wísk nihá:ti Kanien’kehá:ka.”
Arenhátien tóka’ wén:tore’ ne aiontéweienste’ ne taierihwakehnháhseke’, tho ò:ni’ niiako’nikonhrò:ten’ ne Goodleaf tsi ní:ioht ne skátne ronterihwaiénstha’. Ión:ton tsi thonatenróhon ne iakoia’tekehnhà:’on ne skén:nen aionnonhtonniónheke’.
“Kattó:ka’s naiontéweienste’ ne taierihwakehnháhseke’ tsi shí:ken ní:ioht ne teionien’kwatá:se’ satorihátie’. Ó:nen’k tsi ienhsatkón:tahkwe’, nè:’e tsi ne sénha ensaia’tanónhstate’,” wa’ì:ron’.
“Né:ne tiotierénhton semester kwah eniónttoke’ tsi ní:ioht tóka’ iakentón:nis. Iah thé:nen tekheienteríhahkwe’ kí:ken kaié:ri niionkwè:take nohén:ton ken’ shà:kewe’. Tionkwatenróhon ki’,” wa’ì:ron’. “É:so rá:ti wakatenro’serón:ni ne ó:ia nihotirihò:ten’s nok ó:ia naho’tèn:shon ne tehonatohetstánion. Kwah í:ken tsi wakenehrakò:’on tsi tsi niió:re tsi ón:kwe teiakwatatkénhserons. Kwah se’ ken teionkwaienawà:kon – ase’kén é:so tsi wentó:re’. Sénha watié:sen taiakwataterihwásniese’.”
Shaià:ta ne tsi ionterihwaienstáhkhwa’ rotiio’ténion ne Aaron Mills tehshakotka’wén:ni ne aontahonatenróhake’ nok tahshakorihwáhsniese’. Rotsha’káhnha Couchiching nithawé:non. Mills raianerenhseraienté:ri ne Ronatsha’káhnha nihotiianerenhserò:ten’s.
“Ionkerihonnién:ni nakhsótha’ tánon’ ne ken’ nihá:ti thihatí:te’ ne thotí:ien nentiè:ke Manitoba nithoné:non. Tánon’ kerihwatshénrie’s tsi ní:tsi ne aontákhawe’ nahonwatirihonnienníhseke’ ne kèn:’en.
É:so rá:ti ne Onkwehón:we thatíhas ne raotiianerenhsera’shòn:’a ne Koráhne teierihwakéhnhas tsi ionterihwaiénstahkhwa’,” wahèn:ron’. “Teionkwatonhontsó:ni tsi’k ónhka aiako’nikonraién:ta’ne’ nakwáh aieweientéhta’ne’ ne Onkwehón:we nihotiianerenhserò:ten’s teiotonhontsóhon onkwanerahserakónhshon iaiontáweia’te’. Ó:nen’k tsi enhseweientéhta’ne’ nokara’shòn:’a. Iah akwé:kon, nek tsi thóha akwé:kon tsi nihá:ti thotí:ien ne skátne ionkwaió’te’ ahonte’niakátstate’ tsi teiotonhontsóhon ahseweientéhta’ne’ ne ronátia’ke raotiwén:na’.”
Tsi niká:ien ronnonhtónnion ahontéweienste’ ne tahatirihwakehnháhseke’, Bonspiel rá:ton tsi iah ne tewatié:sen – tánon’ ne kwah tiorì:wa ahsate’nién:ten’ ne tho náhsiere’.
“Enwentoréhake’. Wentó:re’ tsi tiónhnhe’! Wentó:re’ aiontéweienste’ taierihwakehnháhseke’! Akwé:kon wentó:re’! Nó:nen wentó:re’ ne kaio’ténhsera’, tánon’ iah tho tesarihò:ten’ ne tho náhsiere’, onkwehsòn:’a ki’ eniesónnien’ ne tho naonsesa’nikonhò:ten’ne’ ne áhtsha’ ne saio’ténhsera’,” wahèn:ron’. “Sarihwaioha’tskónhak. Tesatawénrie tsi nón: í:ien’s ne tionkwe’taié:ris. Tóka’ enhsatateríhon’ nakò:ren aiesarihónnien’, nia’té:kon nahò:ten’ enhseweientéhta’ne’ ne iah nonwén:ton tesé:ron aiesaweientehtà:’on.”
Né:ne wísk nihá:ti ne Kanien’kehá:ka McGill Law ronteweiénstha’, tehonatonhontsó:ni ahonaterièn:tarake’ ne kanatakonhró:non né:ne thikawenní:io tsi nithotí:ien tsi enwá:ton’ thikawenní:io kátke tenhónthnerenke’ ne raotinèn:ra’.
“Kwahretsá:ron tsi nítson sewaterihwaiénstha’ ne kí:ken sewawennà:note’ ahskwawenní:sake’ ne wísk niiátion ta’ tseià:ta aiekwé:ni’ taietshirihwa’serákwahse’ tóka’ othé:nen ísewehre’ aiesewató:kenhse’,” wahèn:ron’ ne Montour. “Ken’ wa’katatià:thewe’ iah thé:nen tewakaterièn:tarahkwe’, tsi ní:ioht wà:kehre’ iah ónhte tha’teiotonhontsóhon ken’ akè:sheke’. Ó:nen í:kehre’ tsi teiotonhontsóhon ne ken’ akè:sheke’. Tánon’ tewakatonhontsó:ni iakatahsónteren’ ne ken’ akè:sheke’. Kwah nek ne we’néhstha’ tsi thikawení:io ónhka eniekwé:ni’.”
The original version of this article was written in English and appears in the previous week’s issue.
Eve is a reporter with the Eastern Door. She has also covered harm reduction and social justice issues for the Montreal Gazette, The Breach, Filter Magazine, and more.